Spillprat fra sofakroken

Spillvev

Tenker du over hvilken rolle du spiller?

I eventyrspillet Life is strange finner vi kvinner i ledende roller. Rachel Amber er forsvunnet og Max(ine) og hennes long lost friend Chloe tar opp letingen. Mens Max besitter evnen til å manipulere tiden er det Chloe som utolmodig driver historien framover. De to kvinnelige «partners in crime» fungerer utmerket i sammen. Vi spiller som Max, mens historien til viljesterke Chloe står sentralt, og det er Chloe som får størst spillerom til å utfolde seg. Gjennom dramatiske hendinger knyttes tette bånd mellom de tidligere bestevenninnene.

Det var ingen selvfølge at spillet ble lansert med kvinnelige frontfigurer, skal vi tro Gamer. Tvert imot var det flere spillprodusenter som vegret seg. Spillindustriens hang til inntjening fører oftest til satsing på mannlige hovedpersoner, selv om det finnes hederlige unntak.

Stjerneeksempelet er April Ryan fra den lengste reisen (1999). En ung kunststudent som oppdager at hun har evne til å skifte mellom de to ulike verdenene, Stark og Arkadia. Som April legger vi ut på en forunderlig reise der vi oppnår både ny erkjennelse og personlig utvikling, slik hovedkarakteren i en god historie skal. April ble kåret til den «beste og mest troverdige kvinnelige spillkarakteren noen sinne» av VG i 2002, med Lara Croft på andre plass. Ti år senere stiller Spillpikene spørsmål ved hva Lara Croft egentlig har betydd for utviklingen av kvinnelige spillfigurer?  For diskusjonen om gode spillkarakterer handler ikke bare om kjønn, men i høyste grad om hvordan de ulike karakterene fremstilles. Blir vi tilbudt rollen som endimensjonale, veldreide muskelbunter? Eller får vi et større register å spille på?

dragon_age_inquisition1

Det historiedrevne rollespillet Dragon Age: Inquisition er et eksempel på det siste. Ikke bare kan du velge kjønn og rase på din egen avatar, men du får også muligheten til å utvikle personligheten til rollefiguren din i samspill med dine medsammensvorne, en rikholdig samling brokete personligheter. Gode dialoger og mulighet til å bli kjent med de ulike personene og deres historie gjør spillet svært interessant, skriver Gamers anmelder. Forsker Kim Johansen Østby på sin side berømmer de kanadiske spillutviklerne for variert og inkluderende representasjon av homoseksualitet og kjønn. Fint er det også at spillet tilbyr rikelig med sideoppdrag som å hjelpe sivilbefolkningen med medisiner, overlevere brev og gjenstander som blir funnet og å legge blomster på en grav.

Fokus på sivile tap finner vi også i Valiant Heart: The Great WarSpillet tar utgangspunkt i historier som er fortalt i millioner av brev som ble sendt hjem fra soldater som kjempet ved fronten i første verdenskrig. Med sine lavmælte rollefigurer og dystre fargetoner tegnes et alt annet enn glamorøst bilde av krigen. I spillet går du inn i ulike karakterer på begge sider av fronten. Her finnes ingen god eller ond side, bare en guffen krig med store menneskelige tap.

Når vi kjøper spill påvirker vi samtidig hvilke spill som produseresHvis vi ønsker gode rollefigurer kan vi velge spill som ivaretar dette og fremsnakke disse. Det krever selvsagt at vi spiller selv eller holder oss orientert på andre måter. Det er derfor trist å høre at toneangivende medier planlegger kutt i spilljournalistikken. Særlig med tanke på at spill er storindustri med sterke kommersielle krefter, og at barn og unge er en svært viktig kjøpergruppe. Både barn og voksne fortjener mangfoldig og nyansert spiljournalistikk, slik at vi har mulighet til å velge gode spill.

Life is strange byr på årets beste spillhistorie (2015), mener gutta i Gamer.

Reklamer

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 12. januar 2016 av i Aktuelt, Debatt, Spillomtale.

Twittermeldinger

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Spillvev: Tobarnsmor og spillentusiast. Spiller og blogger og drømmer om den dagen spill får samme kulturelle status som bøker.
Du kan kontakte meg på epost: spillvev [a] gmail.com

Arkiv

%d bloggere like this: