Spillprat fra sofakroken

Spillvev

Alt om min far!

When I was a kid…..
….my father was a monster.

Jeg falt pladask for denne lille filmsnutten. Historien er gripende, og viser hilken sprengkraft spillmediet har til å fortelle historier på det psykologiske plan. Spillet beveger og byr på rikelig med smerte som vi bare har godt av – men kanskje bare en gang, skriver Pressfire i sin anmeldelse ( takk Pressfire!).

Historien veksler mellom det vi oppfatter som «den virkelige verden» og gutten Quico’s flukt fra den – inn i spillverden, over hustak og bort fra det vonde som lurer i bakgrunnen.

«Det enkleste er å løse konflikter med pistol», sang Tramteatret for lenge siden. Og mange ganger føles det som spillmediet ikke er kommet så mye lenger. Det går jevnt over i våpen og krig. Nettopp derfor er det så befriende når spillprodusenter våger å bryte denne trenden og utforske spillmediets potensiale. Jeg tror Pressifre har rett når de hevder at Papo og Yo er «et oppsiktsvekkende skritt videre for spillhistorien»

Hva tror du?

Reklamer

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 31. august 2012 av i Spillomtale.

Twittermeldinger

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Spillvev: Tobarnsmor og spillentusiast. Spiller og blogger og drømmer om den dagen spill får samme kulturelle status som bøker.
Du kan kontakte meg på epost: spillvev [a] gmail.com

Arkiv

%d bloggere like this: