Spillprat fra sofakroken

Spillvev

This is not a game

September 12 a toy world September 12 er ikke et spill. Du kan ikke vinne du kan ikke tape. Du kan skyte, eller velge å ikke skyte. Hvis du ikke skyter vil livet i gatene fortsette som før. Hvis du velger å skyte rammer du sivile. På den måten er spillet en simulering hvor du kan utforske noen sider ved kampen mot terror. Og kanskje et eksempel på hvordan dataspill kan brukes som uttrykksform i en offentlig debatt?

Eller som spillutviklerne selv sier: This is not a game.  You can`t win and you can`t loose. This is a simulation. It has no ending. It has already begun. The rules are deadly simple.  You can shoot.  Or not. This is a simple model you can use to explore some aspects of the war of terror.

Et tilsvarende eksempel er Ping – Poverty is not a game. Et spill for bruk i skolen der du spiller en jente eller gutt som mister sine nærmesete og må klare deg på egenhånd. Fattigdom kan være tøft.

Spillpikene  har i løpet av det siste året satt spill og samfunn på agendaen, og det er på deres nettside jeg har funnet artiklene som blant annet omtaler September 12 a toy world og Ping – powerty is not a game. Artiklene finner du her:

Har dataspill noe å tilføre den offentlige debatt?

Spillet om fattigdom

poverty is not a game

Reklamer

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 30. oktober 2011 av i Debatt med stikkord .

Spillvev: Tobarnsmor og spillentusiast. Spiller og blogger og drømmer om den dagen spill får samme kulturelle status som bøker.
Du kan kontakte meg på epost: spillvev [a] gmail.com

Arkiv

%d bloggere like this: