Spillprat fra sofakroken

Spillvev

I dragenes tidsalder – Dragon Age origins

Alver, dverger og mennesker, orker og en erkedemon som må nedkjempes. Historien er ikke unik, men Dragon Age Origin har mye å by på, både av rollevalg, historier og spillfunksjoner.  Allerede åpningssekvensen og musikken setter stemningen i spillet – og har du vært der før så kjenner du deg igjen: Dette er dragenes tidsalder, fantasyverden, nerdeland….og trives du der så er det bare å fortsette.

Jeg har ikke allverdens tid til å fordype meg i spillverden, så som vanlig ligger jeg langt etter hovedstrømmen av dem som har spilt og hyllet dette spillet (noen andmeldelser fra den gang finner du nederst på siden), så jeg skal nøye meg med å skrive hvorfor akkurat dette spillet appellerte til meg, en som spiller for moro skyld når jeg har tid og lyst. Og som stadig er på jakt etter «spill som passer for meg».

Først og fremst var det nok selve stemningen i spillet, åpningsmusikken og historien som førte inn i spillet. Jeg har spilt tre at de ulike variantene av inngangshistorier og felles for dem er dramatiske hendelser med svik og drap som ender med at hovedpersonen, tilfeldigvis meg selv, må reise bort fra hjem og familie og innta rekkene av Grey Wardens – de eneste som kan redde Ferelden fra the dark spawn og erkedemonen. Jeg er en utvalgt!

Her skal det også sies at inngangshistorien i spillet bestemmes av hvilken rollefigur du velger å spille, kjønn, status, rase (alv, dverg, menneske) og klasse. Vil du være magiker, kriger eller rouge ( hva er en god norsk oversettelse av det?). Selv har jeg en forkjærlighet for det siste: Rouger kan åpne stengte dører og låser, oppdage og sette opp feller, kjempe både nærkamp og avstand – de er raske og har en del skitne triks på lur, trenger jeg si mer?

Dragon Age er også et av disse velsignede spillene der valgene du gjør underveis påvirker både dine muligheter i spillet og historiens gang, og det er en del ikke helt opplagte spørsmål du må ta stilling til underveis. Skal du for eksempel la en mor ofre seg for å redde sitt barn? Enkelte deler av Dragon age er dialogbasert der dine valg påvirker videre hendelser. Og det at du føler at valgene dine er avgjørende for spillets utvikling er nok med på å holde en nerve i spillet som gjør det spennende, en paralell til dette finner vi i Heavy rain. At dialogene er relativt gode, med god casting og mye god humor er jo heller ingen ulempe.

Mens deler av spillet er dialogbasert, er andre deler av spillet basert på å bekjempe fiender av ulike slag. Heldigvis har Dragon age ulike nivåer. For min del betyr det å spille på lett nivå, og heldigvis er dette spillet av det slaget at de fleste partiene med kamp er realtivt lett å komme gjennom. Du slipper å spille den samme scenen om og om igjen. Samtidig er det en del kamper som krever sin kvinne – her måtte jeg virkelig sette meg ned og utforske de utrolig godt utviklete mulighetene spillet har for å spille strategisk, sette opp strategier, bruke ulike våpen og ferdigheter, og ikke minst den muligheten du har for å stoppe spillet midt i en kamp for å justere strategien når du har behov for det.  Her er det et eldorado av muligheter for den som vil utforske. Men for meg er kampscenene bare en del av spillet, jeg vil vinne og komme meg videre i historien. Og det føles godt da – når du, den utvalgte, står der og hylles for din fantastiske innsats!

I tillegg til hovedhistorien finnes der en mengde quest som kan løses underveis i spillet, som gir deg fordeler og goodwill, og som gjør deg bedre kjent med den verden du opererere i. Og små ting kan gi store nerde-gleder, nekjemping av en drage, drageskinn og vips – så kan du få laget en ekte drageskinnrustning. For eksempel.

Plutselig var spillet slutt, og jeg hadde egentlig bare lyst å være på begynnelsen igjen. Oppleve hele spillet, historien og alle spillets muligheter på nytt. Egentlig hadde jo spillet vart i ganske mange timer, dager, og fremdeles er det mange funksjoner jeg ikke har testet ut, og en del quest som ennå ikke har fått sin fulle løsning. Men historien er fortalt og opplevd, og jeg har foreløpig lagt spillet på hylla. Der ligger det trygt en stund sammen med oppfølgeren Dragon Age II som har jeg tenkt å spare til tussmørket senker seg utover høsten og invitere til gode spillopplevelser. Jeg har lest at det ikke er mulighet for å velge sin egen rollefigur her, og det er jo litt trist. Men historien er god sier de som vet det, så da så. I mellomtiden fortsetter jeg å løse krimgåter i L.A. Noir, men det er en annen historie.

Andre som skriver om Dragon Age Origin:

Reklamer

2 comments on “I dragenes tidsalder – Dragon Age origins

  1. Tilbaketråkk: Spillperler for de kresne « Spillvev

  2. Tilbaketråkk: Spill for damer! « Spillvev

Det er stengt for kommentarer.

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 4. september 2011 av i Spillomtale med stikkord .

Spillvev: Tobarnsmor og spillentusiast. Spiller og blogger og drømmer om den dagen spill får samme kulturelle status som bøker.
Du kan kontakte meg på epost: spillvev [a] gmail.com

Arkiv

%d bloggere like this: