Spillprat fra sofakroken

Spillvev

Hjernetrim med Nintendo

Jeg er hektet på Nintendo. Denne lille spillmaskinen med de to små vinduene og thouchpennen som erstatter alle tastatur og kontrollknapper – den passer meg utmerket. Lett å ha med seg – lett å bruke og utmerket for litt avslappende hjernetrim.

Det begynte med Big Brain Academy. Ikke et typisk spill, men snarere en samling oppgaver i fem ulike kategorier som byr på hjernetrim. Her gjelder det å være rask som lynet med å identifisere mønstre, legge sammen tall og tallmengder og andre oppgaver.  Jeg startet med å gjennomføre en test med oppgaver i fem kategorier og trente deretter på de ulike oppgavetypene. Dette ga resultater, og det er vel det som gjør spillet artig: Her kan du løse vanskelige oppgaver og samtidig konkurrere med deg selv, øke tempo, og forbedre dine egne resultater. Spillet har også en flerspillermodus som jeg ikke har testet.

Professor Layton and the lost future var mitt første møte med denne kritikerroste pussle-serien. I spillet får professorens lærling Luke et brev fra sitt framtidige jeg, og må ta den noe strevsomme reisen til framtiden for å undersøke saken. Underveis møter han både rare personer og hindringer som stadig byr på gåteløsning og ulike pussleoppgaver som kan minne om de gode gamle fyrstikkoppgavene, IQ-testene og alle andre slags gåter du har løst opp gjennom årene. Noen lette, noen ikke fullt så opplagte. Når spillet spilles på engelsk blir det ekstra artig med både språk og en særegen sjarm som appellerer.

Nintendo, Legend of Zelda spirit tracksNeste spill var Legend of Zelda, spirit tracks. Dette er et av de få spillene jeg har spilt (nesten) til ende, rett og slett fordi det er et godt, gammeldags spill med labyrinter, gåter, puslespill og oppgaveløsning av logisk karakter. Det er definitivt ikke historien i spillet som trekker, den er foutsigbar og repeterende. Som nyutdannet lokomotivfører får Link møte prinsesse Zelda og sniker seg ut av slottet sammen med henne for å oppsøke «Tower of Spirit»: Ikke før  er de ute av slottet før de blir angrepet og prinsesse Zelda blir forvandlet til et spøkelse. Resten av spillet handler om å gjennomprette «Tower of Spirit» og prinsesse Zelda (bokstavelig talt). Siden jeg ikke har spilt det helt ferdig er det ingen fare for at jeg røper slutten, men jeg kan jo si hvorfor jeg likte spillet ganske godt?

Mesteparten av spillet foregår i ulike labyrinter: På togskinnene, i «Tower of Spirit», og i ulike landskap og templer. Hver stasjon har en gjentakende handling: Finn fram i labyrintene – beseiere monsterne, få nye verktøy, melodier og trofeer og gjennopprett bit for bit det som er gått tapt. Spillet appelerer likevel fordi hver labyrint, hvert land byr på nye utfordringer. Spillet er logisk – finner man en bombe skal man sannsynligvis sprenge hull i en mur, og får man et nytt våpen er det veldig sannsynlig at det skal brukes videre i labyrintene, ofte i kombinasjon med de man har fra før.  Så det er altså labyrinter, oppgaveløsning og det å knekke koden til hvordan det neste monsteret skal bekjempes som er motivasjonen. Og det er rett og slett gøy når man får aha-opplevelsen som bringer Link videre inn i labyrinten. Spillet har også et utall tilleggspill og oppgaver som jeg ikke har spilt. En befriende ting med dette spillet er også at man slipper lange, intetsigende dialogsekvenser som ikke tilfører historien noe. Dialogene er korte i den grad de finnes, og spillet er såpass logisk bygget opp at det er selvforklarende mht hva som egentlig er neste oppgave å løse.

Dette handler ikke om å spille rollespill, eller jakten på den gode historien. Foreløpig har Nintendo for mitt vedkommende vært avkobling og hjernetrim. En av de tingene jeg liker virkelig godt med Nintendo er at den er så lett å ha med seg. Den er utmerket på hytta, og hva er vel bedre enn å krølle seg sammen i sofakroken med litt hjernetrim, etter en lang tur i skogen? Et problem med Nintendo er jo kanskje at både konsollen og de fleste spill er tiltenkt den yngre målgruppe, og det krever litt leting å finne fram til spill som appellerer til et voksent publikum som har lyst å prøve noe annet enn kabal og kryssord. Jeg kommer definitivt til å lete etter flere spill for oppgaveløsning, gåter og hjernetrim, kanskje Dr. Kawashima’s Brain Training?

Hvis du har noen kommentrer eller tips er de velkommen i kommentarfeltet.

Advertisements

One comment on “Hjernetrim med Nintendo

  1. Tilbaketråkk: Strektegning, puslespill og moroløp « Spillvev

Det er stengt for kommentarer.

Informasjon

Dette innlegget ble postet den 21. mai 2011 av i Spillomtale med stikkord , .

Spillvev: Tobarnsmor og spillentusiast. Spiller og blogger og drømmer om den dagen spill får samme kulturelle status som bøker.
Du kan kontakte meg på epost: spillvev [a] gmail.com

Arkiver

%d bloggers like this: